Jeg har altså hatt klaustrofobi, eller det jeg har kalt for klaustrofobi, så lenge jeg kan huske. Å ta heis har alltid vært utenkelig for meg, og dette har jo manifestert seg i en slags flyskrekk etterhvert.

Etter de to sesjonene hos deg, som jeg egentlig følte var å gripe etter halmstrå, bare fordi jeg ville prøve ut alt som var å prøve ut, har jeg tatt heisen på jobb hver dag. Uten å tenke over det. Turen til Riga gikk kjempefint, og for første gang på lenge klarte jeg å nyte flyturen, både til og fra. På veien til Riga var det til og med både varmt, trangt og masse turbulens, men jeg var helt rolig og sovnet mange ganger.

Som sagt, dette er sikkert vanlig for deg, men helt uvanlig for meg, og utrolig verdifult og fint. Jeg føler jeg kan få til hva som helst nå! Det er jo litt svulstig å si, men at dette har sluppet taket i meg, eller rettere sagt, at jeg har sluppet taket i det, er en helt fantastisk følelse.