Høydeskrekk har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Det som har begrenset meg mest i hverdagen, er angsten for enkelte broer og bratte veier med hårnålssvinger hvor utsikten er formidabel.

Lette på internett etter hjelp fordi jeg var drittlei av å være redd for dette. Der fant jeg Jørgen.

Broen over til Tromøya har alltid vært skummel. Jeg har hatt to runder med tilstands-terapi. Siste gangen jeg skulle kjøre over denne broa så jeg faktisk fram til det. Gledet meg til å teste. Det var ikke skummelt å tenke på. Jeg så broen som det den virkelig er; en vei, bare litt høyt over vannet. Og jeg visste nå at om denne skulle være farlig måtte jeg faktisk gå ut av bilen og klatre over gjerdet. Etter dette føler jeg meg trygg på at veien videre blir lettere. Nå er det bare et par uker siden jeg hadde siste runde med terapi, så jeg har ikke fått testet ut alle variantene, men det lover godt. Jeg har i tillegg merket at jeg jobber lettere og er mer fokusert på en ting av gangen. Er rett og slett mer avslappet.

Takk for hjelpen!
Targjerd Fossen